Skriv inn komponentene i felleskostnadene for a se fordeling og om nivaaet er rimelig for din bolig.
Totale felleskostnader
--
Andel felleslan
--
Arlig kostnad
--
Drift og vedlikehold
--
Nivaaindikator
--
Din oversikt
Oppdateres direkte
Post
Beløp
Felleskostnader i norske borettslag og sameier
Felleskostnader er den manedlige betalingen du gjor til borettslaget eller sameiet for a dekke felles utgifter. For borettslag inkluderer dette typisk en stor andel renter og avdrag pa lagets felleslan. For sameier er det mer typisk at felleskostnadene dekker drift og vedlikehold uten storfe lanepostar.
Slik vurderer du om felleskostnadene er rimelige
Sjekk arsregnskapet og arsberetningen for borettslaget. Er mye av felleskostnadene renter pa et gammelt hoyrente-felleslan, bor du undersoke om refinansiering er mulig. Et borettslag med svak økonomi og lite vedlikeholdsfond kan komme til a øke felleskostnadene eller kreve ekstraordinaert tilskudd ved uforutsette utgifter.
Total boligkostnad: lan pluss felleskostnader
Husk at total boligkostnad er summen av terminbelop pa ditt eget boiglan pluss felleskostnadene. For en leilighet med 2 000 000 NOK i eget lan (terminbelop ca. 12 000 NOK/mnd) og 4 000 NOK i felleskostnader, er total manedlig kostnad 16 000 NOK. Legg ogsa til strom og forsikring for full bokostnad.
Frequently asked questions
Hva inngaar i felleskostnadene?
Felleskostnader dekker typisk: avdrag og renter pa borettslagets felleslan, kommunale avgifter (vann, avlop, renovasjon), bygningsforsikring, vaktmester og renholdsservice, strom til fellesareal, vedlikehold av fellesareal, og fondsavsetning til fremtidig vedlikehold. For borettslager er renteandelen av felleslanet gjerne den storste enkeltposten. Sameier uten felleslan har lavere felleskostnader, men da er eier selv ansvarlig for boligansvaret.
Hva er hoy og lav felleskostnad for norske boliger?
Felleskostnader under 2 000 NOK per maned regnes som lav og indikerer lite eller ingen felleslan og effektiv drift. 2 000 til 5 000 NOK per maned er normalt for smaere borettslag i byene. Over 5 000 NOK per maned er høyt og indikerer enten hoy fellesgjeld eller hoy standard (vaktmester, garasjeanlegg, tjenester). Pa Finn.no og i salgsoppgaven ser du alltid felleskostnadene. Sjekk ogsa borettslagets arsregnskap for a forsta hva pengene gar til.
Kan felleskostnadene oket etter at jeg har kjopt?
Ja, felleskostnadene kan endre seg over tid. Borettslaget eller sameiet kan vedta en okning pa arsmotet for a dekke okt vedlikeholdsbehov, rentehokning pa felleslaanet, eller nytt rehabiliteringsprosjekt. Renteendringer pa felleslanet (som vanligvis er flytende) pavirker direkte. Du kan ikke nekte pa okt felleskostnad sa lenge det er vedtatt pa lovlig vis. Les arsregnskap og protokoll fra arsmote grundig for kjop for a vurdere fremtidig kostnadsrisiko.
Hva er forskjellen mellom borettslag og sameie?
I et borettslag eier du en andel i laget og har bruksrett til leiligheten. Laget tar opp felleslan pa vegne av alle andelseierne. Du betaler din andel av rentene og avdragene gjennom felleskostnadene. I et sameie eier du din seksjon direkte (selveier). Sameiet kan ha felleslan for rehabiliteringsprosjekter, men dette er mindre vanlig enn i borettslag. Borettslager har strenge regler for hvem som kan eie andeler og salgspriser.