Oppgi pensjonsbeholdning eller arsinntekt og velg uttaksalder for a se arlig alderspensjon og livstidsverdi.
Arlig alderspensjon
--
Pensjonsbeholdning
--
Manedlig pensjon
--
Delingstall
--
Pensjon vs. lonn
--
Din oversikt
Oppdateres direkte
Post
Beløp
Alderspensjon i Norge: ny opptjeningsmodell
Alderspensjon fra folketrygden opptjenes med 18,1 prosent av arsinntekten opp til 7,1 G per ar. Pensjonsbeholdningen som bygges opp over arbeidslivet, deles pa delingstallet pa uttakstidspunktet. Jo eldre du er nar du tar ut, jo lavere delingstall og jo hoyere arlig pensjon. Pensjon kan fra ny ordning kombineres fritt med arbeidsinntekt uten avkorting.
Eksempel pa beregning
Med arsinntekt 600 000 kr og 35 ars opptjening: pensjonsbeholdning = 600 000 x 0,181 x 35 = 3 801 000 kr. Uttak ved 67 ar: delingstall 16,0. Arlig pensjon = 3 801 000 / 16,0 = 237 563 kr. Manedlig = 19 797 kr. Ventende til 70 ar: delingstall 13,5. Arlig pensjon = 281 556 kr. Differansen er ca. 44 000 kr per ar.
Nar er optimal pensjonsalder?
Optimal pensjonsalder er individuell og avhenger av helse, livsstil og okonomiske forhold. Generelt: ha du god helse og god familiehistorie for lang levetid, loner det seg a vente. Tidlig uttak er gunstig om du har redusert helse eller stor frihet i arbeidssituasjonen. Bruk NAVs dine pensjoner for eksakte tall basert pa din opptjening.
Frequently asked questions
Fra hvilken alder kan jeg ta ut alderspensjon i Norge?
Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fra fylte 62 ar, forutsatt at opptjeningen er stor nok til at pensjonen overstiger minstepensjonsnivaet. For mange med gjennomsnittsinntekt er tidligst mulig uttak rundt 63-65 ar. Normal pensjonsalder er 67 ar, der alle uansett opptjening har rett pa minstepensjonen (folkepensjon). Du kan utsette uttaket helt til fylte 75 ar for a oke den arlige pensjonen. Pensjon kan kombineres fritt med arbeidsinntekt uten avkorting i ny ordning (for 1963-kullet og yngre).
Hva er ny vs. gammel pensjonsmodell?
Pensjonsreformen fra 2011 innforte en ny opptjeningsmodell der du opptjener 18,1 prosent av arsinntekt opp til 7,1 G (ca. 881 000 kr) per ar fra 13 til 75 ar. Total opptjening utgjor pensjonsbeholdningen din. Arlig pensjon = pensjonsbeholdning / delingstall pa uttakstidspunktet. Gammel ordning (for 1953-kullet) bruker et bestearsregler (20 beste ar) og pensjonspoengsystem. De fleste mellom 1954 og 1962 far pensjon beregnet som en blanding av gammel og ny ordning. Fra 1963-kullet gjelder kun ny ordning.
Hvorfor er delingstallet viktig?
Delingstallet reflekterer forventet gjenvaerende levetid pa uttakstidspunktet og brukes til a fordele pensjonsbeholdningen pa forventet antall leveaar. Jo eldre du er nar du tar ut, jo lavere er delingstallet og jo hoyere blir den arlige utbetalingen. For eksempel er delingstallet for 62-aringen (2025-kull) ca. 20,6, mens det for 67-aringen er ca. 16,0. Dette betyr at ved a vente til 67, far du ca. 28 prosent hoyere arlig pensjon sammenlignet med uttak fra 62. Delingstallene fastsettes av NAV hvert ar.
Hva er minsteniva for alderspensjon?
Minsteniva for alderspensjon (garantipensjon) sikrer at alle som har bodd i Norge i minst 40 ar far en minimumspensjon ved 67 ar. Full garantipensjon for enslige er ca. 2 G (248 000 kr) per ar, og for gifte/samboende ca. 1,85 G per par. For de med lavere opptjening suppleres opptjent pensjon opp til dette minimumsnivaet. Garantipensjonen er inntektsprovd og avkortes krone-for-krone mot opptjent alderspensjon over et visst niva. For mange lavinntektsgrupper er garantipensjonen hele pensjonsgrunnlaget.