Beregn hvor mye du ma spare per maned for a na et bestemt sparemal, basert pa navaerende sparebelop og forventet avkastning.
Manedlig sparing
-
Totalt innbetalt
-
Anslatt avkastning
-
Din oversikt
Oppdateres direkte
Post
Beløp
Slik fungerer sparemalkalkulator
En sparemalkalkulator hjelper deg a finne ut nøyaktig hvor mye du ma spare hver maned for a na et konkret mal, enten det er en boligkjøpet, en drømmereise, pensjonssparing eller en buffer for uforutsette utgifter. Kalkulatoren bruker finansmatematiske formler som tar hensyn til at avkastningen reinvesteres og vokser eksponentielt over tid. Jo lenger tidshorisonten er, desto mer kraftfull blir rentes-rente-effekten, og desto mindre trenger du a spare per maned for a na samme mal.
Rentes rente og langsiktig sparing
Rentes rente er en av de viktigste kreftene i personlig økonomi. Nar avkastningen pa sparingen din reinvesteres og selv genererer avkastning, vokser verdien eksponentielt over tid. Over 20 til 30 ar kan rentes rente fordoble eller tredoble verdien av sparingen sammenlignet med simpel rente. Dette betyr at det lonner seg kraftig a starte sparingen tidlig, selv om belopene er sma i begynnelsen. En arlig avkastning pa 6 til 7 prosent, som er et rimelig langsiktig estimat for et globalt diversifisert aksjefond, vil doble verdien av sparingen pa omtrent 10 til 12 ar.
Valg av spareform for ulike mal
Riktig spareform avhenger av tidshorisonten og formalet med sparingen. For kortsiktige mal pa under 3 ar anbefales bankinnskudd, høyrentekonto eller pengemarkedsfond, ettersom aksjer kan falle kraftig pa kort sikt. For mal med 3 til 10 ars horisont kan kombinasjonsfond eller moderate aksjeandeler vurderes. For langsiktige mal pa over 10 ar, som pensjon eller boligkjøp for unge, er aksjefond med bred diversifisering det som historisk sett har gitt best avkastning over tid. BSU er det selvfølgelige valget for unge nordmenn som sparer til sin forste bolig og kan utnytte skattefradraget pa 10 prosent.
Tips for a holde spareplanen
Den vanligste arsaken til at spareplaner ikke holdes er at sparingen er frivillig og konkurrerer med løpende forbruk. Den mest effektive strategien er automatisk sparing, der et fast belop trekkes fra lønnskontoen like etter at lonnen er innbetalt, gjerne samme dag. Pa den maten sparer du forst og bruker det som er igjen, i stedet for a spare det som er igjen etter forbruk. Det er ogsa lurt a justere sparebelloepet ved lønnsokning og bonus, og a ha et konkret, visuelt malsetting som minner deg pa hvorfor du sparer. Jevnlige gjennomganger av spareplanen, for eksempel arlig, hjelper deg a justere kursen dersom livssituasjonen endrer seg.
Frequently asked questions
Hvordan beregnes det nødvendige manedlige sparebelloepet?
Det nødvendige manedlige sparebelloepet beregnes ved hjelp av PMT-formelen fra finansmatematikk. Kalkulatoren tar utgangspunkt i sparemal, navaerende sparebelop, forventet arlig avkastning og antall ar. Forst beregnes fremtidig verdi av eksisterende sparing ved a bruke rentes-rente-formelen: FV = naa x (1 + r)^n, der r er manedlig rente og n er antall maneder. Differansen mellom sparemalet og fremtidig verdi av navaerende sparing er det belopet som ma dekkes av ny manedlig sparing. Deretter brukes PMT-formelen: PMT = mangler x r / ((1 + r)^n - 1). Denne formelen forutsetter at sparingen skjer ved starten av hver periode og at avkastningen beregnes manedlig. Resultatet rundes til narmeste hele krone for praktisk bruk. Dersom renten er null, deles gjenstaende belop ganske enkelt pa antall maneder.
Hva er realistisk avkastning for norske sparere pa lang sikt?
For norske sparere varierer realistisk langsiktig avkastning betydelig avhengig av valgt spareform. Bankinnskudd og høyrentekonto gir typisk 2 til 4 prosent arlig avkastning i dagens rentemarked, men dette endres med Norges Banks styringsrente. Kombinasjonsfond og obligasjonsfond gir gjerne 3 til 5 prosent arlig over tid. Aksjefond med bred diversifisering, for eksempel globale indeksfond, har historisk gitt 6 til 9 prosent arlig nominell avkastning over lange perioder pa 10 ar eller mer, men med betydelig variasjon fra ar til ar. Oslo Bors har historisk gitt omtrent 10 til 12 prosent arlig nominell avkastning over svart lange perioder, men dette er ikke representativt for alle perioder. Det er viktig a huske at historisk avkastning ikke garanterer fremtidig avkastning, og at inflasjon typisk pa 2 til 3 prosent reduserer realavkastningen. For langsiktige sparmal anbefaler de fleste finansradgivere a bruke 4 til 7 prosent som et moderat estimat.
Hva er BSU og andre skattefavoriserte sparekontoer i Norge?
BSU star for Boligsparing for Ungdom og er en skattefavorisert sparekonto for nordmenn under 34 ar som sparer til sin forste bolig. Du kan spare inntil 27 500 kroner i aret pa BSU, og far 10 prosent skattefradrag pa arlig sparing, noe som gir maksimalt 2 750 kroner i skattefradrag per ar. Total saldo pa BSU kan ikke overstige 300 000 kroner. Midlene ma brukes til kjop av bolig. I tillegg finnes aksjesparing gjennom aksjesparekonto (ASK), der du kan kjope og selge aksjer og aksjefond innenfor kontoen uten a utlose skatt pa gevinst ved hvert salg. Skatt betales forst nar midler tas ut. Individuelle pensjonsavtaler (IPS) gir skattefradrag for innskudd inntil 15 000 kroner i aret, og pengene er bundet til pensjon. For vanlig langsiktig sparing er rentefrie skattekonti ikke tilgjengelig i Norge pa samme mate som i enkelte andre land, men ASK er det viktigste verktøyet for skatteeffektiv aksjesparing.
Hvor mye pavirker startkapitalen det manedlige behovet?
Startkapitalen har stor innvirkning pa det manedlige sparebehovet, spesielt over lange tidshorisonter, fordi rentes-rente-effekten forsterkes over tid. For eksempel, hvis sparemalet er 1 000 000 kroner over 15 ar med 6 prosent arlig avkastning, vil en startkapital pa 0 kroner kreve omtrent 3 440 kroner i maneden. Med en startkapital pa 100 000 kroner reduseres dette til omtrent 2 400 kroner per maned, en reduksjon pa over 1 000 kroner. Med en startkapital pa 200 000 kroner trengs kun omtrent 1 360 kroner per maned. Effekten er enda mer dramatisk over lengre perioder. Over 30 ar vil en startkapital pa 100 000 kroner vokse til nesten 575 000 kroner med 6 prosent arlig avkastning, noe som betyr at du faktisk trenger svart lite ny manedlig sparing for a na 1 million. Dette understreker hvorfor det er sa viktig a begynne a spare tidlig og bygge opp en solid startkapital sa raskt som mulig.